Arbeidstilsynets årsrapport for 2023

Årsrapporten gir et innblikk i hva Arbeidstilsynet prioriterte i året som var. Følgende tre overordnede mål gjaldt for Arbeidstilsynets innsats i 2023:

1. Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
2. Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår.
3. Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

– Det er viktig for oss å bygge innsatsen vår på fakta og kunnskap om hvor risikoen i arbeidslivet er størst. Vi mener selv vi har funnet en god balanse mellom det forebyggende arbeidet og økningen vi har mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg.

Se Arbeidstilsynets årsrapport for 2023 (PDF)

Avdekket flere brudd i tilsyn

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre at virksomhetene følger loven, er tilsyn.  I 2023 gjennomførte vi 12 808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021. Noe av grunnen til det kan være at vi har prioritert å gjennomføre flere tilsyn med arbeidsgiveres forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er tilsyn hvor vi svært ofte avdekker brudd på regelverket.

– I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier Ronny Jørgenvåg. 

Trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial

Vi har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene. I 2023 avdekket vi en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent). 

–  De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Økning i stans ved overhengende fare  

Arbeidstilsynet har vedtatt helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse 1 420 ganger i 2023. Dette er rundt 300 flere stansingsvedtak enn i 2022. Per 31. januar 2024, var 97 prosent av disse vedtakene innfridd. Det vil si at virksomheten har rettet opp de farlige forholdene. De fleste stansingsvedtakene gjaldt for farlig arbeid i høyden og krav om sikring av arbeidssted i høyden; stillas eller stige.

Rekordmange overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når vi finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener vi at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal vi politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

I 2023 vedtok vi 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. Økningen i overtredelsesgebyr henger sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn. Størrelsen på hvert overtredelsesgebyr regnes ut individuelt. Dette for å unngå både urimelig høye og ubetydelig lave satser, med tanke på virksomhetens betalingsevne og hvor alvorlig lovbruddet er. Det høyeste overtredelsesgebyret i fjor var på 1 200 000 kroner, for blant annet manglende sikring på arbeidstakere som jobbet i høyden.

– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.