Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling har også krav på et forsvarlig arbeidsmiljø

Av seniorrådgiver Ole Johan Bårtvedt og avdelingsleder Jens Erik Romslo ved Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet

Arbeidsmiljølovens begrensninger for hvor lenge man kan arbeide hver dag og hver uke, skal sikre arbeidstakerne en arbeidstid som ikke påfører dem eller deres nærmeste familie helsemessige og sosiale belastninger.

Unntaket for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er begrunnet i at en del arbeidstakere i øvre ledersjikt har en type jobb som krever stor fleksibilitet. Det kan i slike stillinger være upraktisk og lite hensiktsmessig å ha samme arbeidstidsregelverk som arbeidstakere ellers.

Her er det likevel grunn til å understreke at det ikke er alle lederstillinger som omfattes av dette unntaket. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Lederstillingen må også innebære at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid.

Det er med andre ord arbeidstakerens faktiske stilling og funksjon som er avgjørende, og ikke selve stillingstittelen.

Unntaket gjelder også for arbeidstakere som ikke nødvendigvis er ledere med personalansvar, men som har en type stilling som etter sin art er uavhengig. I likhet med vurderingen av om en lederstilling faller inn under lovens unntak, er det også ved denne vurderingen de faktiske forholdene som er avgjørende.

Å definere en stilling som særlig uavhengig krever at virksomheten har foretatt en bred vurdering av stillingens innhold. Det er en del spørsmål man må stille seg når man vurderer uavhengigheten i stillingen:

– Prioriterer arbeidstakeren selv sine arbeidsoppgaver?
– Kan arbeidstakeren selv bestemme hva hun eller han skal gjøre?
– Kan arbeidstakeren delegere til andre?
– Kan arbeidstakeren bestemme selv når arbeidet skal utføres, og hvordan det utføres?

Også arbeidstakers og arbeidsgivers forståelse av arbeidskontraktens lønns- og arbeidstidsmessige status skal tillegges vekt. Arbeidstakere i særlige og uavhengige stillinger har gjerne et lønnsnivå som forutsettes å dekke en viss arbeidsinnsats utover vanlig arbeidstid, og lønnsnivået vil også kunne være et selvstendig moment i vurderingen av hvor uavhengig stillingen er.

Arbeidstilsynet ser en utvikling hvor flere arbeidstakere defineres inn i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Vi ser en økt bruk av disse stillingskategoriene, særlig innenfor hotell- og restaurantbransjen, i bygg og anlegg, konsulentbransjen og i detaljhandelen. Dette kan skyldes flere forhold. En årsak kan være at samfunnsutviklingen har ført til økt fleksibilitet og mindre behov for fysisk tilstedeværelse på arbeidsstedet. Dette gjør at mange arbeidstakere får en mer selvstendig stilling. En annen og mer bekymringsverdig forklaring, kan være at arbeidsgiver anser det som økonomisk gunstig å regne en stor del av arbeidsstokken for å ha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidsgiver vil da for eksempel spare utgifter til overtidsgodtgjørelse.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med reglene i arbeidsmiljøloven, og kan vurdere om arbeidstakerne har en stilling som gjør at de faller inn under unntaksbestemmelsen. Arbeidstilsynet erfarer at flere virksomheter definerer lederstillinger som særlig uavhengige, uten at dette samsvarer med stillingens faktiske innhold. Gjennomgående viser mange tilsyn at daglig leder ofte må rapportere detaljert til en overordnet regionleder eller lignende, og har liten grad av selvbestemmelse i arbeidsutførelsen. Arbeidsoppgavene kan i liten grad delegeres til andre, og lønnen samsvarer heller ikke med det som er forventet i en særlig uavhengig lederstilling.

Hvis arbeidsgiver feilaktig definerer arbeidstakere inn i stillingskategorier som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, risikerer arbeidsgiver å bli møtt med reaksjoner i etterkant. Dette kan typisk dreie seg om etterbetalingskrav fra arbeidstakere og ulike pålegg fra Arbeidstilsynet.

Helt uavhengig av hvilke stillingskategorier arbeidsgiver definerer arbeidstakerne inn i, gjelder det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav: arbeidstakerne skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Det betyr blant annet at arbeidsgiver plikter å vurdere de helse-, velferds- og sikkerhetsmessige belastningene av arbeidstiden for alle ansatte.

Arbeidsmedisinsk forskning viser at lang daglig arbeidstid krever større utholdenhet fysisk og mentalt. Forskning viser også at individer reagerer forskjellig på lange arbeidsdager avhengig av blant annet alder, kjønn, familiesituasjon, sosiale interesser og biologiske forutsetninger. Innflytelse på egen arbeidstid og stor fleksibilitet til å ta egne valg kan oppveie for noen av de negative følgene av lang arbeidstid.

Nettopp derfor er det viktig at unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene anvendes med varsomhet, og forbeholdes den snevre kretsen av arbeidstakere som har stor nok grad av fleksibilitet ved organisering av egen arbeidshverdag.

 

Arbeidstid

 

Postet i Nyheter fra Arbeidstilsynet
Avtale om kortere opplæringstid for verneombud og AMU medlemmer
Last ned utkast til avtale om kortere opplæringstid for verneombud og AMU medlemmer I tillegg utarbeides en forsvarlighetsvurdering som dokumenterer at partene aktivt har gjort en vurdering slik lovverket krever.