Meldinger om arbeidsrelatert sykdom i 2018

Alle leger skal melde fra til Arbeidstilsynet på eget meldeskjema (AT-0154b/c) om all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienten. Meldingene samles og systematiseres i et register hos Direktoratet for arbeidstilsynet.

Næringer og yrker med flest meldinger

Arbeidstilsynet har gjennomgått alle meldingene fra 2018 og ser at de fleste meldingene gjaldt forhold i to bransjer:

– Nær halvparten av alle meldingene vi mottok gjaldt forhold i industrien og i bygg og anlegg, sier overlege Tonje Strømholm i Direktoratet for arbeidstilsynet.

24 prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok kom fra næringen «industri» og 23 prosent fra «bygge- og anleggsvirksomhet. Deretter fulgte næringene «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» (9 prosent), «varehandel, reparasjon av motorvogner» (7 prosent) og «helse- og sosialtjenester» (6 prosent). I de fire første næringene gjaldt nær halvparten støyskader, mens det i næringen «helse og sosialtjenester» meldes mest om psykiske lidelser.

Antall meldinger etter næring (full oppløsning).

Hyppigst meldte yrkesgrupper var:

  • «håndverkere» (38 prosent)
  • «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv» (16 prosent)
  • «akademiske yrker» (12 prosent)
  • «høyskoleyrker» (10 prosent)
  • «salg- og serviceyrker» (9 prosent)

Diagnoser i meldingene

– Selv om støyskader fortsatt er den diagnosen legene melder mest, så ser vi en nedgang i antall meldte støyskader siden 2015. Fra å utgjøre 60–70 prosent av meldingene, ligger støyskadene nå på 47 prosent, sier Strømholm.

Andre diagnoser som ofte ble meldt i 2018 gjaldt sykdommer i ånderettssystemet (13 %), muskel- og skjelettlidelser (8 %), hudsykdommer (7 %), psykiske lidelser (5 %) og svulster (4 %).

– Ser vi bort fra støyskader har antallet for de andre diagnosene holdt seg stabil sammenliknet med tidligere år, sier Strømholm.

Antall meldinger om arbeidsrelatert sykdom i perioden 2009-2018 (full oppløsning).

Detaljert informasjon om de ulike diagnosene som ble meldt til Arbeidstilsynet i 2018:

Støyskader utgjorde 47 prosent av alle meldinger som Arbeidstilsynet mottok fra leger i 2018.

De næringene som ble meldt hyppigst når det gjaldt støyskader var «bygge- og anleggsvirksomhet», «industri», og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning».

«Håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» og «høyskoleyrker» var topp tre yrker.

13 prosent av sykdommene som ble meldt i 2018 gjaldt sykdommer i åndedrettsystemet. Kols og astma var hyppigst meldt, i tillegg til diagnosene pleuraplakk, allergisk rinitt og kronisk rinitt.

Det var arbeidsmiljøfaktorer som støv, asbestfiber, sveiserøyk og sveisegass, mel, kisel, sand, inneklima, sopp(muggsopp), ventilasjon, betong, andre gasser og røyk som ble meldt mest i denne kategorien.

Næringene «industri», «bygge- og anleggsvirksomhet» og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» var de tre hyppigst meldte næringene.

Hyppigst meldte yrker var «håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv» og «salgs og serviceyrker».

Muskel og skjelettlidelser var hoveddiagnose i 8 prosent av meldingene i 2018. De diagnosene som ble hyppigst meldt var leddsmerte, lateral epikondylitt (tennisalbu), smerte i nakke og uspesifisert ryggsmerte.

Gjentakelsesarbeid, tunge løft, andre former for belastninger, arbeidsstillinger, arbeid med armene over skulderhøyde og arbeid ved dataskjerm var arbeidsmiljøfaktorer som ofte ble meldt i denne kategorien.

Næringene «industri», «bygge- og anleggsvirksomhet» og «bergverksdrift og utvinning» var de tre hyppigst meldte næringene.

Yrker som ble mest meldt var «håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv» og «akademiske yrker».

Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn utgjorde 8 prosent av meldingene i 2018.

En stor andel (41 prosent) av meldingene i denne kategorien var knyttet til diagnosen «andre symptomer/tegn med tilknytning til emosjonell tilstand». Her dreier det seg ofte om symptomer og helsetilstand ved psykisk belastning i jobbsituasjon. Deretter var «andre og uspesifiserte symptomer med tilknytning til nerve- og muskelskjelett-systemet», «uvelhet og tretthet» og «hodepine» diagnoser som ble meldt gjentatte ganger.

Arbeidsmiljøfaktorer i denne kategorien var «problem i relasjoner med overordnede», «andre psykososiale faktorer», «relasjoner på arbeidsplassen», «alt for mye arbeid» og «andre problemer med arbeidstakten».

«Helse- og sosialtjenester», «industri» og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» var de tre hyppigste næringene i denne kategorien.

«Akademiske yrker», «høyskoleyrker» og «håndverkere» er yrker som det ble meldt mest om.

Sykdommer i hud og underhud utgjorde 7 prosent av meldingene i 2018. Her er det i all hovedsak ulike typer av dermatitt som ble meldt. Allergisk og toksisk dermatitt var ofte uspesifisert i meldingene, men dermatitt ble også knyttet til spesifikke kjemiske stoffer.

Uspesifisert dermatitt, uspesifisert atopisk dermatitt og annen spesifisert dermatitt er også meldt.

Det var her mange forskjellige arbeidsmiljøfaktorer, men «andre løsninger» (som vann, fukt), «vern for hendene» (plasthansker), såper, vaskemidler, industrioljer og -fett, hårpleieprodukter og desinfeksjonsmidler ble ofte meldt.

De hyppigst meldte næringene var «industri», «helse- og sosialtjenester» og «bygge- og anleggsvirksomhet».

Yrker som «håndverkere», «salgs- og serviceyrker» og «akademiske yrker» ble mest meldt.

Fem prosent av meldingene i 2018 var knyttet til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.
Det var diagnosen «uspesifisert reaksjon på alvorlig belastning» som ble hyppigst meldt (63 prosent). I tillegg var «uspesifisert depressiv episode» og «posttraumatisk stresslidelse (ptsd)» ofte meldt.

«Problem i relasjon med overordnede», «andre psykososiale faktorer», «uspesifisert vold, trusler og aggressivitet», «alt for mye arbeid» og «andre problem med relasjoner på arbeidsplassen» var arbeidsmiljøfaktorer som oftest ble meldt her.

«Helse og sosial», «offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» og «undervisning» var de næringene som ble meldt hyppigst i denne kategorien, og de meste meldt yrkene var «akademiske yrker», «salgs- og serviceyrker» og «høyskoleyrker».

4 prosent av meldingene gjaldt svulster. Den største andelen svulster var lungekreft og mesoteliom i brysthinne. Det ble også meldt flere tilfeller av ondartet svulst i blærehalskjertel (prostata).

Asbestfiber, sveiserøyk og sveisegass, kisel, sand, annen røyk, eksos, kvarts og løsemidler var oppgitt som arbeidsmiljøfaktorer.

De tre hyppigst oppgitte næringene var «bygge- og anleggsvirksomhet», «industri» og «offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning».

«Håndverkere», «salgs- og serviceyrker» og «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» var oppgitte yrker i denne kategorien.

Nedgang i antall meldinger

Arbeidstilsynet mottok totalt 1816 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i 2018. Dette er en nedgang fra tidligere år. I 2017 og 2016 ble det registrert henholdsvis 2203 og 2350 meldinger. Nedgangen gjelder først og fremst antallet støyskader, for de andre diagnosene har antallet holdt seg stabilt.

– Generelt vet vi at det er stor underrapportering av meldinger om arbeidsrelatert sykdom, sier Strømholm . Hun legger til: – Vi ønsker at flere leger skal bruke denne ordningen for å melde fra til oss. De er nøkkelpersoner som sitter på kunnskap som er viktig for Arbeidstilsynets forebyggende arbeid.

Med bakgrunn i både sammenstillinger av flere meldinger og i enkeltmeldinger kan Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn for å fjerne årsaker til arbeidsrelatert sykdom.
– Én melding kan dermed bidra til å forebygge sykdom for kolleger og andre med samme arbeidssituasjon, sier Strømholm.

Kjønnsforskjeller i meldingene

De fleste meldingene (76 prosent) om arbeidsrelatert sykdom gjaldt menn. Dette har trolig sammenheng med at støyskader og støyeksponering er mer hyppig forekommende i næringer med overvekt av menn.

Det var også forskjell mellom kjønnene når det gjaldt hvilke næringer de jobbet i og hvilken diagnose som ble meldt. Hos menn var de hyppigst meldte næringene og diagnosene lik fordelingen av meldinger totalt sett. Når det gjelder kvinner var det næringene «helse- og sosialtjenester», «industri» og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» som ble hyppigst meldt.

– Hos kvinner var «sykdommer i hud og underhud» hyppigst meldte diagnosekategori. Dernest «symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn» og «psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser».

Topp tre yrker hos kvinner var «akademiske yrker», «salgs- og serviceyrker» og «høyskoleyrker», mens det hos menn var «håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» og «høyskoleyrker».

Bedriftsleger meldte mest

Hele sekstifire prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok i 2018 ble sendt inn av bedriftsleger. Sykehuslegene sendte inn 19 prosent av meldingene, mens 9 prosent kom fra allmennleger.

– Bedriftslegene jobber tett på virksomheter og har god kjennskap til helseskadelig eksponering i virksomhetene. Det er nok årsaken til at bedriftsleger står for mange av meldingene, sier Strømholm. – Vi ønsker at flere allmennleger melder oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom. Førstelinjen er svært viktig for å fange opp helsebelastninger som skyldes forhold i arbeidsmiljøet til pasienten, avslutter hun.

Antall meldinger om arbeidsrelatert sykdom fordelt etter hvilken legetype som melder (full oppløsning).

Stor underrapportering

Arbeidstilsynet erfarer at det er underrapportering av arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Til tross for meldeplikten i arbeidsmiljøloven § 5-3, er det i underkant av 5 prosent av landets leger som melder til Arbeidstilsynet. Tallene som er presentert her kan derfor ikke brukes til å anslå omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge.

Fakta om rapportering av arbeidsrelatert sykdom

  • Leger skal melde all sykdom som legen antar skyldes arbeidssituasjonen til pasienten, skriftlig til Arbeidstilsynet.
  • Legen må selv velge hva slags tilfeller som bør meldes. Det er like relevant å melde muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som lungesykdom, støyfremkalt hørselstap eller kreft.
  • Hensikten er at leger skal melde dersom man mistenker en årsakssammenheng mellom arbeid og sykdom.
  • En melding innebærer ikke at det er tatt stilling til om årsakssammenhengen er sikker og krever ingen fullstendig forhåndsutredning.

Meldeskjema finner du her: Meldeplikta til legene
Les mer om hva legene melder til Arbeidstilsynet: Statistikk – meldinger om arbeidsrelaterte sykdommer

 

 

Postet i Nyheter fra Arbeidstilsynet
Avtale om kortere opplæringstid for verneombud og AMU medlemmer
Last ned utkast til avtale om kortere opplæringstid for verneombud og AMU medlemmer I tillegg utarbeides en forsvarlighetsvurdering som dokumenterer at partene aktivt har gjort en vurdering slik lovverket krever.