Arbeidstilsynet vil styrke reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet |

Sist publisert: 27/09 2023

–  Vi vet at reguleringer og krav som stilles i lovverket på HMS-området, påvirker arbeidsmiljøarbeidet. Regelverkets iboende kraft gjør at mange følger det, nettopp fordi det er et rettslig påbud. Loven sender dessuten sterke signaler til arbeidsgiver om hva som er viktig å prioritere, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

LES RAPPORT: Behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø (lPDF)

Stort forebyggingspotensiale

Arbeidstilsynet satte i 2022 i gang et utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med tanke på å styrke og tydeliggjøre lovkravene til det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Selv om det norske arbeidsmiljøet rangeres i verdenstoppen, får stadig flere av oss arbeidsrelaterte plager. Flere bransjer, for eksempel pleie- og omsorgsektoren, har store utfordringer med sykefravær og at ansatte går tidlig ut av arbeidslivet. Ifølge STAMI skyldes 15 prosent av alle sykemeldinger psykososiale forhold på arbeidsplassen.  

Nedfelt i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven fikk i 2005 en egen bestemmelse om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i § 4-3. Bestemmelsen regulerer flere faktorer som skal unngås på arbeidsplassen, blant annet trakassering, mobbing, sosial isolasjon, vold og trusler om vold.  

LES MER: Arbeidsmiljøloven § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Andre bestemmelser om det psykososiale arbeidsmiljøet ligger spredt i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. 

Vil at regelverket skal bli et bedre hjelpemiddel

I rapporten som lanseres denne uken, konkluderer Arbeidstilsynet med at dagens regelverk ikke er et godt nok verktøy for å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø. For selv om arbeidsmiljøloven slår fast at alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, mener Arbeidstilsynet at lovtekstene som spesifikt tar for seg det psykososiale arbeidsmiljøet, bør forbedres.    

– Det er ikke innlysende for alle arbeidsgivere hvilke faktorer de må jobbe med for å sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Og det kan være vanskelig å orientere seg i regelverket når relevante bestemmelser er lite konkrete og er spredt i både loven og forskrifter, sier Trude Vollheim.  

At mange virksomheter mangler forståelse for hvordan de skal bruke og følge arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, bekreftes gjennom tilsyn som Arbeidstilsynet gjennomfører. Her finner vi mange brudd på reglene som skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. 

Forebyggende HMS-arbeid er av stor verdi

I tillegg til at mange virksomheter synes dagens regelverk er vanskelig å etterleve i praksis, gir flere uttrykk for at tid og ressurser kan gjøre det vanskelig å prioritere å jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets inntrykk er at virksomhetene fokuserer mer på å håndtere problemer som allerede har oppstått, enn å forebygge.   

–  Men studier viser at alle parter tjener på å jobbe godt med arbeidsmiljøet. Sykefravær som kan knyttes til arbeidsmiljøet, koster norske virksomheter 30 milliarder kroner og samfunnet 75 milliarder hvert eneste år, ifølge Oslo Economics. Et godt systematisk og forebyggende arbeidsmiljøarbeid på det psykososiale området er viktig og utgjør stor verdi både for samfunnet, virksomhetene og den enkelte arbeidstaker, sier Vollheim.  

– Ønsker klargjøring av dagens regulering, ikke strengere regler  

Det er viktig at vi har et aktuelt og presist regelverk som tar høyde for det psykososiale utfordringsbildet i arbeidslivet og som klargjør innholdet i lovens krav.

I arbeidet med den ferske rapporten er det blant annet sett på forskning om psykososialt arbeidsmiljøarbeid, innhentet erfaringer fra tilsyn, snakket med representanter fra begge sider i arbeidslivet og sett på hvordan nabolandene Sverige og Danmark regulerer dette området.  

I rapporten foreslår Arbeidstilsynet flere tiltak for å styrke arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet i Norge. Blant annet:   

  • Presiseringer i arbeidsmiljølovens § 4-3. Vi foreslår å tydeliggjøre at alle relevante faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet skal inngå i vurderingen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ikke bare de som nevnes i dagens lovtekst. Vi foreslår også å tydeliggjøre at dagens opplisting av faktorer ikke er uttømmende, men er ment som eksempler. 
  • Forskrifter som klargjør lovens krav til psykososialt arbeidsmiljø. Vi foreslår nye presiserende forskriftsbestemmelser som kan fremheve flere av de viktigste risikofaktorene, tydeliggjøre sammenhengen med organisatoriske faktorer og tydeliggjøre de generelle kravene til forebyggende arbeidsmiljøarbeid. 

– Det er viktig å merke seg at vi ønsker å presisere innholdet i gjeldende regler og ikke å innføre strengere eller nye krav som arbeidsgiverne må forholde seg til. Hensikten er å klargjøre lovkravene som allerede ligger der, men som mange har slitt med å forstå.  Et tydeligere regelverk vil bidra til å øke forståelsen for hvorfor det er viktig å jobbe med dette området og hva de er forpliktet til å gjøre, mener Trude Vollheim.

I tillegg til regelverksendringer, anbefaler Arbeidstilsynet i rapporten tiltak i form av styrket og mer målrettede tilsyn, opplæring, veiledning og andre kommunikasjonstiltak.   

Sender ut endringsforslag

På bakgrunn av rapporten vil Arbeidstilsynet i løpet av høsten jobbe videre med konkrete forslag til forskriftsendringer som vil bli sendt på alminnelig høring.

Behovet for endringer i lov og forskrift vil ses i sammenheng, og Arbeidstilsynet er i dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om mulige forslag til presiseringer i lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Et tema i det videre arbeidet vil også være å se på om det er behov for en egen forskrift om psykososialt arbeidsmiljø.