Filtered Blog Posts

Fra 21. desember 2025 endres regelverket for arbeid med asbest. Endringene skal gi tydeligere krav til kartlegging, opplæring og gjennomføring av asbestarbeid – og en strengere grenseverdi for asbestfibre i arbeidsatmosfæren. 

Arbeidstilsynet lanserer flerspråklig chatbot. Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk – et viktig tiltak for å forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Når arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø presiseres fra 1. januar, kommer det samtidig nye forskriftsbestemmelser. Bestemmelsene konkretiserer hvordan virksomhetene skal jobbe systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet.  

1. januar 2026 trer flere endringer i arbeidsmiljøregelverket i kraft. Endringene gir krav om HMS-kort i varebilbransjen og tydeliggjør reglene om psykososialt arbeidsmiljø. I tillegg kan jordbruksforetak leie inn avløsere og regel om bedriftsinterne aldersgrenser avvikles.  

Analyser av de asbestholdige platene som er solgt i Norge, viser at platene inneholder mer asbest enn først antatt.  

Etter en omorganisering som trer i kraft ved nyttår skal vi ansette fire nye avdelingsdirektører. Vi søker etter tre direktører for tilsyn i avdelingene i sør, vest og øst, og en direktør ved avdeling nasjonale funksjoner. 

Fra 1. januar presiseres arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Endringene skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø kan handle om, og hvordan de kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte.

Dykkermasker og dykkerhjelmer skal ha norsk bruksanvisning, og de skal funksjonstestes før hvert dykk. Det presiserer Arbeidstilsynet etter at en ung yrkesdykker omkom under et arbeidsdykk i fjor. 

Nå kan dei som jobbar med kraftforsyning, vatn og avløp ta i bruk Arbeidsmiljøhjelpen – eit bransjetilpassa verktøy for eit betre arbeidsmiljø.

Oppdateringen innebærer at noen stoffer, blant annet lystgass (dinitrogenoksid) og ozon, nå får strengere fareklasser. Det betyr at de vurderes som mer helsefarlige enn før, og derfor må merking, sikkerhetsdatablader og rutiner i virksomheter som bruker dem, endres.