Sist publisert: 02/10 2026
Språkproblemer, uklare arbeidsavtaler og midlertidige ordninger kan gjøre ukrainske arbeidstakere utsatt for utnyttelse. Samtidig finner Arbeidstilsynet ikke grunnlag for å si at de generelt er mer sårbare enn andre arbeidstakere fra Øst-Europa.

Det kommer frem i Arbeidstilsynets rapport «Signal: Ukrainske arbeidstakere», publisert i juni 2026. Rapporten peker særlig på overgangen fra introduksjonsprogram og NAV-tiltak til ordinært arbeid som en utsatt fase.
Undersøkelsen bygger på erfaringene til inspektører og regionale verneombud. Av 181 som svarte på spørreundersøkelsen, hadde 92 erfaring med ukrainske arbeidstakere. Disse fikk spørsmål om gruppens sårbarhet. I tillegg deltok seks personer i to gruppeintervjuer.
Erfaringene spriker. Noen møter nyankomne som har begrensede språkkunnskaper og vet lite om rettighetene sine. Andre møter arbeidstakere med solid utdanning, gode nettverk og klare forventninger til lønn og arbeidsvilkår.
Det er derfor vanskelig å beskrive ukrainske arbeidstakere som én samlet risikogruppe. Rapporten peker på at risikoen ofte ligger i situasjonen den enkelte havner i.
Språk spiller en viktig rolle. Den som ikke forstår arbeidsavtalen, lønnsslippen eller timelistene, kan ha vanskeligere for å oppdage feil og stille spørsmål. Begrensede norsk- og engelskkunnskaper kan også gjøre det vanskelig å finne en annen jobb. Da blir det mindre rom for å si nei til dårlige vilkår.
Flere deltakere beskriver arbeidstakere som vegrer seg for å melde fra om kritikkverdige forhold fordi de er redde for å miste praksisplassen. Det fortelles også om arbeidsgivere som tar inn personer på tiltak eller med lønnstilskudd, men erstatter dem med nye når perioden er over. For den enkelte kan resultatet bli gjentatte midlertidige løsninger uten en reell vei til fast arbeid.
Dette er erfaringer fra deltakerne i undersøkelsen. Rapporten tallfester ikke hvor utbredt slik praksis er.
Andre problemer er velkjente fra Arbeidstilsynets arbeid: manglende overtidsbetaling, uklare eller manglende arbeidsavtaler og usikkerhet om hvem som faktisk er arbeidsgiver. Flere etterlyser tettere samarbeid mellom NAV og Arbeidstilsynet, med tydeligere ansvar for å følge opp forholdene på arbeidsplassen.
Rapporten viser samtidig at mange ukrainske arbeidstakere har ressurser som kan beskytte mot utnyttelse. Deltakerne beskriver arbeidstakere som deler informasjon om jobber og lønn gjennom digitale nettverk, tar kontakt med myndighetene og sender inn dokumentasjon når noe er galt.
Tillit til Arbeidstilsynet kan gjøre det lettere å be om hjelp. Men god oversikt over lønn betyr ikke nødvendigvis at man kjenner reglene om arbeidstid. Her peker deltakerne på behov for mer informasjon på ukrainsk.
Funnene må leses med varsomhet. Rapporten bygger på fagpersoners erfaringer, ikke en representativ undersøkelse blant ukrainske arbeidstakere. Mange svarer også at de er usikre på hvordan gruppen står seg sammenlignet med andre.
Likevel peker rapporten på konkrete behov: forståelig informasjon tidlig, bedre oppfølging av praksis- og tiltaksplasser og innsats mot useriøse arbeidsgivere. Oppfølgingen må ta høyde for både ressursene den enkelte har, og forholdene som kan gjøre det vanskelig å si fra.
Kilde: Arbeidstilsynet, «Signal: Arbeidstilsynets bransjekunnskap: Ukrainske arbeidstakere», 3. utgave 2026.
VerneombudHMS